Helga..

Lørdags kveld ble jeg invitert med på kino av Christian.

For å få litt kjærestetid bare vi to, uten ungene.

Det blir så altfor sjeldent, å det er litt synd..for vi har skikkelig godt av det.

Vi så Varg Veum - svarte får.

Kjempe bra film.

Å er ikke Varg Veum sexy, så vet ikke jeg ;)

Søndagen tok vi turen til Metro lekeland på Tiller grunnet dårlig vær.

Å der var vi ikke alene for å si det slik.

Trur nok mesteparten av Trondheims befolkning hadde tatt turen, for måte på hvor KAOTISK det var har jeg ikke vært borti før.

Grunnet lite folk i kassen, å mye folk..spaserte vi bare rett inn uten å betale, ingen som merket noe. Å det var heller ikke noe bånd/stempel på for hvem som hadde betalt å ikke. Umulig å vite. Så sikkert flere som gjorde det samme som oss.

Det var rett å slett skuffende.

Neste gang vi tar turen dit, tar vi Julie fri fra bhg en dag,å drar en hverdag isteden.

Hyttetur.

I dag var jeg så heldig å få bli invitert bort på hyttetur til Meråker helgen om 14 dager.

Det sa jeg med en gang ja til.

Trur det kan bli veldig artig.

Godt å komme seg bort litt også; fra mann å barn.

Blir kos å få slappet av, tatt seg en fest å bli kjent med mange nye folk.

Så det skjer jeg fram til.

I helgen er det meldt bare regn. Dritt!

Jeg som hadde planer om å få kommet meg litt ut i helga, er liksom ikke like stas når det hagler ned.

Men nå er Januar snart omme, å da virker ikke våren SÅ langt borte lenger.

GOD HELG FOLKENS!

Dagen i dag..

Dagen i dag startet med 4 års kontroll med Julie på helsestasjonen.
17 kg og 106 cm.
Rart hvor mye man vokser på 4 år.
Ellers var det ulike tester hun skulle gjennom. Å fikk bare skryt på alt :)

Ellers i dag har vi fått kjøpt nytt bilsete til Julie, å Johannes får arve hennes gamle som går ant å ha både forovervendt og bakovervendt.

Nå skal jeg kose meg med Greys snart..å makrell på knekkebrød. Nam, det er godt.

Turn-jenta mi :)

Julie går på turn hver Mandag.

I dag var første gang etter juleferien, å dette semesteret varer fram til påske.

Her ser dere noen fine bilder av turn-jenta mi.

Nedenfor er en video fra dagens trening. Jeg skulle lastet opp to videoer til, men fikk det ikke til :/
Det tok så innmari lang tid, så da får jeg prøve igjen i morgen.
Dere får kose dere med den ene videon så lenge.

Helga.

I går var jeg og Julie på jente-tur på kinoen å så Elias-filmen. Julie var flink å satt rolig under hele filmen. Dette var no en film som falt i smak. Å det var tydelig at det var flere som trakk til kinoen enten med sine barnebarn eller sine egne barn denne Lørdagen. Det var masse folk, men skjønner at folk ikke ville være ute. Det har vært bitende vind i hele dag. Det var egentlig meningen at Christian og Johannes skulle hente oss etter kinoen, men Julie ville ta bussen hjem (noe som er litt stas) så da ble det det.

Søndagen var det mye finere vær. Tok turen til skøytebanen med Julie. Å hu mor sjøl begynner så smått å få dreises på skøytingen hun også. Deretter var vi på søndagsmiddag til Mamma & Pappa.
Det har blitt speilblank ute, å folk oppfordrer bilene til å stå.
Jeg skal ihvertfall ikke noe mer ut i kveld.

Takknemmelig...

Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg har to friske, fine og sunne barn. Kan ikke forestille meg hvordan livet ville vært uten Julie og Johannes. Mine to øyenstener.
Ikke alle er like heldige som meg. Desverre så hender det seg at ting går galt enten under svangerskepet eller under fødselen.
Gøril fra Trondheim (i blogg-linken nedenfor) har/fikk en sønn som var svært syk. Lille Jesper ble bare litt over 3 år. Å i bloggen hennes beskriver hun hele veien gjennom sykdommen til sønnen, om livet etterpå, om følelser, sinne, gode og onde opplevelser. Jeg kjenner at jeg har veldig respekt for hvordan Gøril velger å skrive om det på. Det synes jeg er svært tøft gjort av henne.
Jeg har lest litt av bloggen, å blir svært engasjert både på godt å vondt. Av å til renner det en tåre, å jeg får frysninger over hele kroppen. Tenker på hvor tøft de har hatt det. Men lell vil jeg bare lese mer å mer av bloggen hennes. Hun skriver på en engasjerende måte, å du føler at du blir kjent med hele familien når du leser det hun skriver.
Jeg trur nok at ingen som har opplevd noe sånt får til å forestille seg hvordan det er.

http://hjerteskatter.blogspot.com/2010/02/14-dager-siden.html

Jeg må innrømme at jeg synes det er svært vanskelig å snakke med mennesker som har opplevd noe så vondt. Hvilke tanker å følelser de går igjennom. Hjelper det å få en klem, å isåfall når passer det å få den klemmen? Hvilke ord skal man si? Hva er passende/upassende å si? Jeg synes det er kjempe vanskelig, å jeg trur nok ikke jeg er den eneste.

Jeg gjentar meg selv med å si at jeg er svært takknemlig for mine to barn, å tenker på alle som ikke er like heldige.
Anbefaler alle til å ta en titt på bloggen til Gøril. Det setter livet litt i perspektiv.

Fineste sovesveisen..

Da Johannes våknet etter en høneblund i vognen (sov utrolig nok 1,5 time) så sveisen hans slik ut: rett til vers.

Fineste sovesveisen :) Å fineste gutten.